Linnea

Linnea borealis

Honeysuckle PLANT

Caprifoliaceae

Linnea er en semi-busk med tynne, krypende, treaktige greiner eller deler, ofte flere meter lange. Det klokkeformede, duftende blomster er parvis på stående skudd. Linnea skjer i kaldere deler av Europa, Asia og Nord-Amerika - det vitenskapelige artsnavnet borealis betyr nordlig. Familien Navnet ble opprettet som en hyllest til Linné av den nederlandske botanikeren Gronovius, Linnés samtidige og beskyttere. Navnet ble tatt opp da av Linné selv - twinflower var hans favoritt blomst.

Mange av de populære navnene på anlegget tilsier at det er i folkemedisinen har vært brukt mot felles problemer av ulike slag: benvärksgräs, gikt gress, tørt gress smerter - tørr smerte var et gammelt ord for gikt. Linné også anbefalt Linnean som en erstatning for te, deretter "sin runde bladene gir en god smak og tilhørende rydde opp i blodet foran andre planter, slik at det fortsatt ingen sikrere måte er mot tørre verke, gikt og forandring." I Norge ble brukt Linnea forrige eksternt og internt for eksem, elveblest, helvetesild og andre hudsykdommer, spesielt hos barn. Nå synes Linnea har kommet helt ut av bruk.

Forekomst: Ganske generelt over hele landet. Vokser i barskog og på heier og i bjørkeskogen opp til 1200 m.

Kjennetegn: En slank, snikende halv busk. Den treaktige rotslående stilker kan være mer enn meter. Fra stammen påtar opp til 15 cm høyt opp bilder nederst bærer blader og ender med en pakke med to skrånende blomster. Bladene er i par, er ovale og fint notched. Blomster rosa på utsiden og mørkere på innsiden (juni-august). Crown femflikig, klocklik. 4 Stamens, med to lengre og to kortere pinner lang med et hode som merket. Frukt nötlik, klibbhårig, først tre-roms leilighet, men bare én OVULE utvikle seg til frø. Pleasant floral duft.

Ved å bruke deler: Hele over bakken delen av anlegget, samlet på blomstring.

Innhold Tema: tilberedte garvestoffer, bittert stoff.

Medisinske effekter: Har tidligere vært ansett som et vanndrivende og blod rensende'''.

Bruk: Har vært brukt ved revmatiske lidelser og eksternt mot skabb og øynene vann. Nå har ingen bruk i Skandinavia.